På en hesterygg

I dag har jeg vært og ridd med yngstedatteren min Synne, og hennes venninne. Synne har hest på halvfor, og mora har hest på kvartfor eller noe lignende. Vagant, verdens vakreste og snilleste hest. Det er slik en gave. Eller gaver. For jeg føler jeg får utrolig mye av disse dagene sammen med Synne.

Det å være i kontakt med naturen på den måten, det å sette seg opp på en majestetisk hesterygg og kjenne frihetsfølelsen ta overhånd. Det er som tid og rom forsvinner, og jeg bare ER. Det å bruke kroppen på den måten, for det er virkelig trim å ri. Samspillet med hesten, hvordan vi lytter til hverandre med gjensidig respekt på hver våre måter. Kontakten med Synne, som har mange års hesteerfaring og sitter med all kunnskap, og som er min ridelærer. Hun satt ord på dette selv en gang da hun sa; "mamma, det er akkurat som du ikke er mammaen min når vi rir sammen. Det er som vi er venninner". Og sånn er det, for rollene våre er snudd opp ned. Da er det hun som sitter med ekspertisen, og skal oppdra meg. Til å bli en god hestepasser og rytter. Og jeg, jeg nyter elevrollen. Jeg nyter å gi slipp på styringen og kontrollen, og lar meg villig veilede.

Disse dagene går og med til stell av hest, foring, gjøre rent i stallen. Tenk, i en alder av 41 år har jeg blitt stalljente! Jeg kunne vært hjemme og gjort husarbeid, eller arbeidet på pc'n eller strikket sokker eller hva som helst annet. I stedet for velger jeg å måke møkk med datra mi, og jeg elsker det.

I dag ble min kjære Dag med på gården, og en felles venn av oss som har vært på besøk i helgen. Vi avsluttet dagen med bål og grilling av pølser og pinnebrød. Hestene i havna noen meter bortenfor. Bikkjene løse, litt til og fra. Kattene kveilet 3 stykker sammen i dyp søvn, skumringen som siger innover ettermiddagen og månen som snart er full. Alt er sannelig vakkert, og livet er bare godt.

Skrevet av Mona.