Siste designertreff i gamle lokaler

Tenkte vi over det da vi hadde det siste designertreffet i de nåværende lokalene? Tenkte vi på at det var siste gangen designteamet satt rundt det store bordet inne på kursrommet/lageret/pakkerommet/spiserommet? (Bare denne beskrivelsen sier jo sitt om behovet for nytt lokale) Flere av oss fikk god bruk for klasse 2-sertifikatet i tung scrappekoffertkjøring med presisjonsnavigering da vi skulle rygge oss på plass. Dere får kanskje et aldri så lite inntrykk her?





Selv om det for tiden er trange kår, så har det overhode ingenting å si for den kreative utfoldelsen! Eller humøret. Eller hjertevarmen. Kristin hadde på beste måte kreert sin berømte "Papir i hjertelaget-kake". Den stod som en fristerinne på bordet og inviterte til helgebaserte utskeielser. Se på pynten! Til denne kaken finnes det vel ikke noe som kan passe bedre? Søte, små hjerter til Hjertelaget. Noe vi imidlertid ikke klarte å finne ut av i løpet av helgen, var hvor denne pynten kom fra.....selv om mistanken er godt plassert hos en på Hjertelaget selv.



Kake er vel og bra, men uten skikkelig mat og drikke, duger heltinnene ikke. Etter en runde med shopping dro vi på kinarestaurant for å fylle på reservene. Vi kan nok trygt si at det ikke var bare kreativiteten som blomstret denne helgen - vi kan også slå fast at både humoren og ikke minst galskapen stod i full blomst. Uten å henge noen ut, kan vi fortelle at det slett ikke var alle som fullførte måltidet med spisepinner.


Beklager den noget elendige bildekvaliteten her, men det er sannelig ikke lett å ta ordentlige bilder med en ny mobiltelefon man ikke skjønner seg på samtidig som man ler.



Helgen kan vi på mange måter si var sterkt preget av musikk. Ikke nok med at vi hørte mye på musikk mens vi scrappet, var vi også på konsert med en gruppe som bestod av vel modnede menn, nemlig "Sturm und Drang" på KafèK. Der var det høy sigøynerfaktor, og vi kunne med en sær form for glede konstatere at vi designere definitivt dro ned snittalderen på kveldens publikum. Vi fikk selvsagt ikke nok kulturell føde av dette, så vi vandret smilende videre til neste "kulturelle" begivenhet: Karakoke-bar! Desverre (eller heldigvis?) har vi ingen bilder fra våre mesterlige vokalnumre, men dere kan få nyte Linda og Ane i vakker enighet over sitt eget utvalg av musikk.



Vakker er kanskje ikke stikkordet her?
Uten å kunne fastslå med sikkerthet når dette bildet ble tatt i løpet av helgen, så mistenkes det sterkt at det ble tatt under en utbrodering av gluedotter, pelsvotter og andre dotter vi helst ikke snakker så høyt om. Øyeblikksfotografering kan i sannhet være roten til mange morsomme bilder. Til dette bildet kunne det nok ha vært på sin plass å tekste med "En ekte lofot-torsk jeg er", men siden vi ikke driver innen fiskerinæringen lar vi det være.





Hjertelaget skal i alle fall ikke ha på seg at de ikke eier humor - det er sikkert! Det og den herlige blandingen av hjertevarme, toleranse, glede, kreativitet, omtanke og felles visjon gjør at undertegnede er svært stolt og glsd for å være en del av dette teamet. Det er med en viss nostalgi jeg ser tilbake på det aller siste treffet i de gamle lokalene. Det var tross alt her Papir i hjertet så dagens lys. Men hjertet banker videre, og vi ser alle sammen frem til mange kreative treff i det nye huset i Skien.

Vi ses vel der? ;)