Utadæsjælopplevelse

Dagen startet uten forsoving og brannalarm, og med god frokost og strålende solskinn. Vi er fortsatt svært disiplinerte og var på CHA 10-15 minutter over kl. 9.00. En digresjon i forbindelse med morgenstellet; Alle oss tre er litt forundret over hvor pløsete og oppblåst vi føler oss. Er det flyturen? Eller jetlaget? Eller maten med innhold vi helst ikke vil vite alt for mye om? Eller for lite søvn? Eller helst en kombinasjon av dette tror vi. Det er ikke så aktuelt å dolle oss opp for å sjarmere de kjekke mennene rundt omkring på standene. Vi føler oss ikke som noen spesielt store sjarmtroll for tiden, og uttrykket “periodepen” har fått ny mening for oss.



Det er spesielt to ting som har slått oss når vi har vandret rundt på messen; hvor utrolig velkledde og striglet mennene er. Moteriktig hår, skinnende smykker, glattstrøkne klær, blankpussa sko, trendy belter, hvite tenner som sier “bling” hver gang de smiler, friserte øyenbryn, osv osv. Det er en sann fryd å observere, en nytelse for øyet. Samtidig føles det som vi er med i en amerikansk film, med broren til Richard Gere i hovedrollen. Det er fremmed for oss. Det andre som gjør inntrykk på oss er den fantastiske servicen utstillerne yter. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har tenkt at vi nordmenn har enormt mye å lære på det området. Det er inspirerende å oppleve, også reaksjonene våre på det. Det blir en liten psykologisk studie dette. OK, over til det som er spennende for dere!

I dag har vi vært med på hver vår make'n take. Therese laget et lekkert smykke, Linda laget røft armbånd med grungeboard, og jeg laget et vakkert kort med materialer fra 7 gypsies. Vi har fått flere gode idèer til hva vi kan ha som lag-og-ta-med på vår egen stand på Stempel- og scrapmessen i april. Det gleder vi oss til allerede nå!

Vi satt tidligere i kveld og gjorde en oppsummering på hva vi har sett mye av på messa. Vi gir dere det i stikkordform; klokker, damask, album kledd i cord, harlequin-ruter, transparente produkter ser vi overalt inklusiv clear og sheer album, og gjennomsiktig tape er hot! Sterke farger og mange guttekolleksjoner, gjerne med fugler, dinosaurer og andre dyr. Og vintage, shabby chick, collage, art, distressed i en salig blanding. Blant annet kommer Prima med noen fantastiske ark, i eldet collagelook.

Making Memories fortsetter å imponere oss. Det er noen fantastiske serier de har lansert nå, og vi stønner og oier oss like mye over papirene som tilbehøret. Gled dere! Og så kommer de med noe vi umiddelbart sa bare wow til, maskinen Slice. Den virker bare så snadder, en elektronisk liten maskin som kutter ut masse figurer direkte på arket. En minnbrikke inneholder ca 800 figurer! How cool is that?

Linda løp rett til Basic Grey første dagen for å få det berømmelige båndet med nummer på, som fungerer som en kølapp bare at du kan bestille om så siste dagen og allikevel komme først i ordrekøen. Vi var på standen til BG i dag for å levere ordren, men Linda fant ikke båndet igjen i ryggsekken og mente det lå igjen på hotellrommet. Vi registrerte at de båndene som lå på disken hadde numre som var over 600 etter oss, og var glade for at vi fikk så lavt nummer. Derfor var forskrekkelsen stor da vi kom tilbake på hotellet og Linda ikke fant båndet der heller. Det er rett og slett borte vekk. Linda ble veldig lei seg, men jeg tror det ordner seg likevel. Vi får se hva som skjer i morgen, om vi får beholde plassen eller ikke, for Linda husker nummeret på båndet. Hvis ikke må vi rykke tilbake til start.

Vi har truffet mange flotte mennesker på messa i dag. Byttet visittkort og gode tips, smilt og klemt og delt og takket. Og det har vært mye artigrart å oppleve. Det har vært alt fra han som med stolthet fortalte at onkelen til oldemoren hans var Roald Amundsen, til henne med kanin-pynt på hodet som sto på en stige og rørte rundt i en sjokoladefontene med slikkepott mens tårene rant i strie strømmer. Det hadde blitt et helt surrealistisk foto, hvis vi hadde tatt det.

Dagen ble avsluttet med intens jobbing på hotellrommet, og middag brakt på døra. Deilig italiensk mat, i amerikansk størrelse, og som vanlig ble halvparten stående igjen. Linda bestilte med perfekt engelsk aksent og presenterte seg myndig som Linda Sååålte. Vi har ledd så mye i dag av alt mulig at lattermusklene er skikkelig ømme. Jeg avslutter som jeg gjorde i norskstilene på barneskolen; alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Skrevet av Mona.